Schengen
Siden 2001 har Norge deltatt i EUs Schengen-samarbeid. Det betyr opphevelse av landegrenser, felles yttergrense, harmonisert visumpolitikk og utvidet politisamarbeid.

Haag-programmet
EU-landene samarbeider om utviklingen av en felles migrasjonspolitikk, blant annet felles asylpolitikk, felles tilnærming til arbeidsinnvandring, felles returpolitikk og styrket grensekontroll.

Felles europeisk asylsystem (CEAS)
Norge er bindene knyttet til både Dublin- og Eurodac-samarbeidet, men ikke til alle elementene i EUs felles asylsystem. Områdene vi ikke er knyttet til, er felles minstestandarder for asylmottak og behandling av asylsøknader, kriterier for fastlegging av en asylsøkers status som flyktning samt byrdefordeling.

Dublin
Dublin-avtalen regulerer hvilket medlemsland som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad. Norge ble med i dette samarbeidet i 2001.

Global tilnærming til migrasjon
EU har opprettet en egen ekspertgruppe som arbeider med tiltak som skal utvikle tettere samarbeid mellom opprinnelseslandene, transittlandene og mottakerlandene. Norge er med i dette nye initiativet gjennom bidrag til forberedelsene til Globalt forum for migrasjon og utvikling og gjennom finansielle bidrag.

VIS
EUs Visum Informasjonssystem (VIS), et system med felles prosedyrer for utveksling av visumopplysninger.

Politisamarbeid utenfor Schengen

Les mer om temaet

Derfor tar Norge del i Europas justissamarbeid Norges samarbeid i Europol Felles grensekontroll i Europa Norge uten en hånd på rattet Europeisk asylpolitikk i støpeskjeen Utviklingen av EUs justis- og innenrikspolitikk

EU har et omfattende politisamarbeid som ikke faller inn under Schengen-avtalen. Sentralt er den felles politistyrken Europol.

Eurojust
Eurojust er EU-landenes felles plattform for samarbeid om rettslige spørsmål i internasjonale straffesaker.

Prüm-avtalen
Norge har nå bedt om en tilslutningsavtale til deler av Prüm-avtalen, som 7 EU-stater inngikk i 2005, blant annet når det gjelder tilgang til EU-landenes DNA-register og en avtale som gjør at straffedømte lettere skal kunne overføres til soning i sitt hjemland.

Det sivilrettslige samarbeidet
Både i Norge og EU vurderer man om det er aktuelt å utvide det sivilrettslige samarbeidet. Mest aktuelt for Norge vil det være å be om en avtale med EU som tilsvarer EUs forordninger om bevisinnhenting i sivile saker og om forkynning, samt tilslutning til EUs regelverk om anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer på sivilrettens område.