Vår hverdag i EU
19.11.09
EØS-avtalen har forandret hverdagen vår. Fra morgen til kveld omgir vi oss med tjenester og produkter som EU regulerer. Enten fordi det er en del av EØS-avtalen, eller fordi Norge har kjøpt seg muligheten til å delta. Flere tusen små og store EU-direktiver og rettsakter har siden 1994 blitt til norsk lov. Disse reglene påvirker alt fra daglige innkjøp, jobb og utdanning, fritidsaktiviteter og reising til miljøvern, kommunalt arbeid og beskyttelse mot seksuell trakassering og diskriminering.
Dessuten har forvaltningen vår og regelverket vårt i Norge blitt fornyet gjennom EU-lovgivningen, i takt med de andre landene i det europeiske fellesskapet. Utenriksminister Jonas Gahr Støre beskrev denne prosessen våren 2009 som at Norge har blitt ”vevd sammen” med EU-samarbeidet de siste 15 årene. Og i Stortingsmelding nr. 15 ”Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk” fra 2009 kalles sammenvevingen for ”europeisering” av den norske hverdagen.
Denne europeiseringen foregår for det meste uten å vekke særlig oppmerksomhet i Norge: Oftest legger vi ikke merke til at det er EU som står bak skjerpete regler og nye lover. Tvert om tror noen til og med at EUs regler ofte kolliderer med norske lover. Vi hører jo mest om de direktivene som oppfattes som negative av noen i Norge. De fleste lovene og direktivene som styrker rettighetene våre og som skjerper norsk lovgivning, hører vi derimot ikke så mye om. Men mange av disse lovene er svært viktige nettopp fordi de gjelder på europeisk plan. På nasjonalt nivå ville de ikke hatt noen – eller kun en meget svak – virkning. Vi i Norge nyter på lik linje med 470 millioner europeere godt av det EU-samarbeidet får til. Det illustrerer hvor viktig det er med samarbeid på tvers av grensene for hver enkelt av oss.
